mandag 22. mars 2010

Web 2.0 og globalisering

Du store verden- så liten den har blitt...

I dag er Internett noe de fleste er innom hver dag. Hele tiden. Vi bruker Internett til å finne informasjon, kommunisere, lese aviser osv. Men det har ikke alltid vært en selvfølge å f.eks. kunne snakke med mennesker fra den andre siden av kloden via direktemeldinger.

I 1966 ble Arpanet oppfunnet. Arpanet var et militært nettverk for deling av informasjon over hele landet. Senere ble det utviklet nye nettverk oppkoblet til Arpanet som fikk navnet Internett. Dette skjedde i 1989. Internett hadde vært et vanskelig sted å finne den eksakte informasjonen man var ute etter. Skulle man lese et enkelt kapittel måtte man liksom lese hele boken. I 1993 oppfant Tim Berners Lee noe som i dag blir kalt HTML, som gjorde det enkelt å linke til den relevante informasjonen, og kunne ”surfe” fra sted til sted. Dette gjorde at Internett gikk fra å være ukjent og avansert, til å bli et allment nettverk av informasjon.

Siden den gang har det skjedd store forandringer med Internett. Blant annet har vi nå fått noe som kalles for web 2.0. Web 2.0 går ut på at alle kan bidra og at jo flere som bidrar, jo bedre blir tjenesten. Eksempler på dette kan være facebook, twitter, MySpace og andre lignende sider.

Globalisering betyr at verden blir mindre ved hjelp av handel, kultur, kunnskap osv. Web 2.0 gjør at vi enklere kan få kontakt med andre mennesker fra helt forskjellige land, kulturer og verdensdeler. Det finnes forskjellige sider der vi kan handle fra den andre siden av kloden om vi ønsker det, slik at vi får tak i varer som kommer fra bestemte områder. Vi kan chatte via direktemeldinger på facebook og twitter, og vi kan dele bilder med hele verden ved å bruke flickr eller dele sanger og andre opplevelser på YouTube. Vi kan bestille flybiletter til et hvilket som helst sted i verden, ved bare noen enkle tastetrykk på dataen.

Kort sagt består Web 2.0 av mange forskjellige nettjenester som gir oss mulighet til å kommunisere med mennesker over hele verden. Vi kan lære mer om hverandre, få mer kunnskap, drive handel osv. Web 2.0 har åpnet for nye muligheter og hjulpet oss med å gjøre verden ”mindre” slik at vi nå vet mer om hverandre og verden rundt oss enn det vi gjorde før.

-Iris


Kilder :

Hva er web 2.0

http://www.dinside.no/367454/verdt-aa-vite-om-web-20

web 2.0

http://no.wikipedia.org/wiki/Web_2.0

Internets historie

http://www.eub.no/nyheter/article3817385.ece?service=print

fredag 19. mars 2010

En medieskapt virkelighet- er det slik vi vil ha det ?


I dag kan vi lese store oppsiktsvekkende overskrifter om tragiske hendelser og det er ikke sjeldent at en nyhetssak blir vinklet negativt eller blåst opp i media. Men er det alltid like ille som mediene skal ha det til ?

Mediene har stor makt i dagens samfunn. Vi er alle i kontakt med media i løpet av dagen, ettersom vi surfer på Internett, ser på tv og leser aviser. Vinklingen mediene har gjort på f.eks. en nyhetssak gjør at vi som mottakere av budskapet, får en bestemt holdning til den aktuelle saken. Målet for journalister er at vi skal ha lyst til å lese deres artikler og at vi skal bli nysgjerrige ved første øyenkast. Derfor bruker de store brutale overskrifter og bilder til å lokke oss med. Som eksempel kan jeg jo ta da fugleinfluensaen og svineinfluensaen herjet her i landet. Mediene skapte unødvendig hysteri blant folket og skapte frykt. Alle måtte lese avisen for å finne ut hvordan influensasakene hadde utviklet seg ! Et annet eksempel er hysteriet rundt karikaturtegningene. Vi hadde nok sluppet den voldsomme debatten dersom mediene hadde droppet å publisere karikaturtegningen i utgangspunktet. Det at media valgte å publisere de på nytt, gjorde menneskene det angikk sinte og skapte splid mellom de forskjellig kulturene.

Mediene viser oss ikke bare hvordan vi skal se på samfunnet og forholde oss til de forskjellige nyhetssakene. Mediene viser oss nemlig hvordan vi skal se ut. Klærne, kroppen vår og alt annet vi bære viser omverdenen hvem vi er , eller hvem vi ønsker å være. Mediene har skapt idealer om den perfekte mannekroppen og den perfekte kvinnekroppen, som de fleste ønsker å ligne. I dag bruker man mye penger på plastisk kirurgi for å f.eks. forstørre brystene fordi media har satt et ideal om hvordan man skal se ut. Det vil bli en svært vanskelig oppgave å ligne på en av de mediaskapte idealene, ettersom media bruker redigeringsprogrammer slik at de kan fjerne uønskede skygger, kviser eller lignende.

Det er ikke nok med at mediene bestemmer hvordan vi skal se ut, for mediene bestemmer også hvem vi skal være. Det er mediene som bestemmer våre verdier og som er bakgrunnen for hvorfor de fleste handler slik de gjør. Mediene bestemmer hva som er kult og kjedelig, hva som er viktig eller uviktig og hva som er rett eller galt. Dette er ting vi tar stilling til enten vi gjør det bevisst eller ubevisst.

I dag finnes det uttalige voldelige filmer, skytespill osv. Det er som oftest aldersgrense på disse spillene og filmene, men det er ikke vanskelig for yngre mennesker å få tak i dem likevel. Kanskje storebror har et slikt spill ? eller kanskje pappa kjøpte en voldelig film ? Det finnes ikke noe bevis på at voldelige filmer og dataspill er årsaken til at noen barn utfører ekstreme voldshandlinger. Likevel tror jeg at dette er med å på påvirke barn og ungdoms syn på virkeligheten, og i feil hender kan er spill eller en film skape stor ødeleggelse.

Som en oppsummering vil jeg si at dagens samfunn er bygget på idealene media setter om hvem vi skal være og hvordan vi skal være. Det er mange som prøver å oppnå disse målene for utseende meninger osv, men som aldri vil klare det helt, ettersom mediene redigerer og manipulerer bildene. Mediene kan gi oss et feil inntrykk av virkeligheten og verden vi lever i, og det er viktig at vi er kritiske når vi blar igjennom avisen eller ser perfekte mennesker på reklameplakater.

- Iris

torsdag 11. mars 2010

Vil det du legger ut på nettet ha konsekvenser for deg i fremtiden ?

Oppgave 2 uke 2) Diskuter på bloggen din om det du gjør/ legger ut på nettet i dag kan få konsekvenser for din egen fremtid.

I dag har de fleste mennesker en personlig side på enten facebook, myspace, twitter eller kanskje en blogg. Man legger ut festebilder, videoblogger og skriver innlegg uten å tenke over hva konsekvensene blir. Det som legges ut på Internett forsvinner aldri, og dette er noe man kan finne å søke opp lenge etter at du har lagt ned bloggen , slettet bildene på facebook eller prøvd å fjerne det på annen måte. Det vil alltid være mulig å finne frem til akkurat det du har lagt ut.

I dag legger vi ut masse bilder på facebook. Vi dokumenterer nesten alt som skjer, om det er en fest eller bare en helt vanlig skoledag. Det legges ut bilder der personer er ravende fulle og gjør lite gjennomtenkte ting, som de kanskje aldri ville gjort i edru tilstand. Jeg tenker meg at personen ville angret kraftig en dag, etter at arbeidsgiveren avslår fordi det var lagt ut festebilder eller andre uflatterende bildet fra da han eller hun var yngre. Bildene som ligger ute av deg på nettet kan gi et feil inntrykk av hvordan du er som person den dag i dag.

Man skal også være forsiktig med hva man skriver på nett av meninger osv. Grupper du blir medlem av på facebook og innlegg du skriver på bloggen kan ved senere anledninger feiltolkes, eller kanskje de aldri skulle sett dagens lys i det hele tatt. Alt som blir lagt ut kan finnes ved enkle søk på nettet, og brukes mot deg ved en senere anledning. Det er viktig at alt du legger ut på nettet ikke er krenkende eller usaklig. Tenk deg om minst to ganger før du publiserer.

Det er ganske mange regler for kopiering og ”stjeling” av andres materiale og legge de ut på nett. Det kan lett oppstå en missforståelse, og du kan ende opp med en stor bot, eller til og med en rettssak. Det er viktig at du setter deg inn i copyright reglene dersom du skal legge ut noe, så du ikke får en lite koselig overraskelse i senere tid.

Tenk deg at du er politiker. Plutselig dukker det opp festebilder, grupper du var medlem av på facebook og lite hyggelig utsagn fra da du var ” ung og dum”. Det er ikke sikkert at etter å ha sett bilder av deg i fjortisfylla, eller sett hvilke grupper du var medlemmer av på facebook, at folket tar deg like seriøst og de mister tillitten til deg.

Tenk deg når du blir eldre og kanskje har barn. Man kan havne i en pinlig situasjon der barnet ditt har funnet bilder, blogger eller lignende. Du kan få en vanskelig oppgave med å forklare hvorfor mamma stod toppløs foran webcamen, eller hvorfor pappa ligger døddrukken på gulvet, på bildene på facebook. Hva slags budskap vil du da formidle til dine egne barn ?

Det finnes jo også noen gode sider ved det å legge ut ”seg selv” på nettet. Noen bloggere blir i dag plukket ut til å jobbe for f.eks NRK eller side2. Dersom du uttaler deg korrekt, saklig og har peiling på det du snakker om, kan det hende at du blir oppdaget og får tilbud om en jobb eller oppdrag.

Kort oppsummert mener jeg det at man bør passe på hva man legger ut, hvilke uttalelser man kommer med osv. Samtidig skal man ikke være redd for å bruke nettet til å publisere ting, så lenge det gjøres på en ordentlig måte. Kanskje det til og med vil lønne seg for deg i fremtiden..?

-Iris

onsdag 10. mars 2010

Oppgave 1 uke 2- Trenger vi en bloggplakat ?

Oppg 1 Uke 2) Det er foreslått en bloggplakat for bloggere ganske lik den som er for aviser og redaktører (Vær varsomplakaten).Diskuter om bloggere også trenger et felles etisk regelverk på din egen blogg.

­­

En blogg er en personlig hjemmeside der man skal kunne utrykke seg og ytre sine egne meninger. Dersom vi har en bloggplakat med etniske regler, vil nok mange føle seg begrenset når det gjelder bloggingen og kanskje til og med slutte å blogge. Jeg tror også at de fleste bloggerene vi vet om i dag, selv er klar over hvordan man skal oppføre seg, og uttrykke seg over nettet. Dersom de opptrer på en ufin måte, vil de nok bli ”straffet” for dette med lite hyggelige kommentarer eller færre lesere. Jeg tror at bloggplakatens budskap heller vil bli oppfattet og fungere som etniske regler fremfor ”gode råd”, slik grunnleggerne av bloggplakaten hevder. Blogging er noe alle mennesker kan benytte seg av, uansett hva de sier eller hva de mener. Det er ingen krav om hva man skal blogge om, og så lenge man selv finner glede i bloggingen har ikke bloggerne noen hindringer i å uttrykke seg. Dersom bloggplakaten hadde blitt realitet, ville det å blogge bli sett på som noe mer seriøst enn det er i dag, ettersom man nærmest blir pålagt å følge de etniske reglene.

Samtidig kan en bloggplakat være en god idé, ettersom det står hva man bør gjøre og ikke hva man skal gjøre. Den kommer med gode råd og tankevekkende argumenter for hvordan man bør forholde seg til bloggen og sine lesere. De fleste kjente blogger pr i dag er det den yngre generasjonen som stå for, med innlegg som handler om relative ting for dagens ungdom, som klær, sminke osv. Målgruppen for disse bloggerne er lett påvirkelige og derfor bør man kanskje passe seg litt for hva man skriver, og hvordan man ordlegger seg.

Delen hvor det står hva annonsørene bør forholde seg til, er jeg nesten helt enig i. Annonsørene har et yrke og burde av den grunn opptre profesjonelt. De må ta hensyn til at mange bloggere er unge og tenke på dette når de tar kontakt med de og lager avtaler. Det eneste punktet jeg er uenig i er punktet hvor det står følgene : " skal kontakte barn under 18 år uten foreldres samtykke ". Jeg mener denne aldersgrensen burde senkes til 16 år. De fleste vet allerede hvordan man skal håndtere penger og vil være selvstendige og uavhengige av foreldrenes meninger.

Kort oppsummert er en bloggplakat smart på noen områder, men samtidig kan den virke grensesettende. Rådene som blir gitt til annonsørene er noe de burde følge fra før av, ettersom dette er noe de jobber med. Jeg tror dessuten at de fleste bloggere i dag oppfører seg ordentlig og dermed vil kanskje en mengde etniske regler virke provoserende og begrensende.


-Iris

fredag 5. mars 2010

Oppgave 1- Ny teknologi

Ichair

Internett er en flopp... Eller ?

En av oppgavene vi fikk var å lese denne legendariske artikkelen, der Leif Osvold mer eller mindre angriper Internett og dets funksjon. Til tross for hans noe pessimistiske syn på nettet, må jeg likevel si meg enig i noen av hans uttaleleser.

Det jeg mener Leif Osvold hadde rett i og som han sier i intervjuet er nemlig det at ” mengden av informasjon på nettet vil bli så enormt at det vil skape frustrerende store søkeproblemer, og dermed frafall av brukere” Det kan godt tenkes at personer som ikke er godt nok kjent med Internett og dermed ikke vet hvordan man skal søke for å kunne få opp er greit utvalg av linker, heller vil sverge til et leksikon eller andre informasjonskilder. Dette var nok kanskje et større problem før enn det er i dag, ettersom vi nå vokser opp med Internett og lærte oss dets funksjoner allerede i tidlig alder. I dag vil nok gruppen som ikke bruker Internett være den eldre generasjonen som ikke har jobbet eller hat noen særlig nytte av Internett etter at det ble allment.

Osvold mente at Internett ikke kunne bli like vanlig som Pc en i år 2000. Han begrunnet dette med at Pc ikke var vanlig husmannskost og at de som brukte data på jobben, neppe ville ha kontakt med omverden eller shoppe via en maskin når de kom hjem. Osvold hadde et poeng i det han sa om at vi mennesker er skapt med et ønske om å sosialisere oss. Selvom det i dag har kommet diverse chatteprogram, sosiale nettverk osv, vil det nok aldri kunne erstatte menneskelig samvær. Det han ikke tenkte på var at det å kommunisere over Internett kan hjelpe mennesker som kanskje sliter litt i de miljøene de har havnet i, ettersom de kan ha kontakt med mennesker i samme situasjon via grupper , nettsteder og lignende. Og hvor mye enklere det ikke å kunne shoppe på nettet ? Dersom du har dårlig tid eller rett og slett ikke orker å krangle med andre ivrige kunder over klesplaggene i butikken, kan du bare lene deg tilbake i godstolen og søke opp butikken eller varene du vil ha tak i.

”Internett er en motegreie som kommer til å dø ut om et par år”. Dette utsagnet er rett og slett litt komisk, og kraftig feil. Vi sitter i dag med praktisk talt hele verden foran oss på skjermen. Vi har elektroniske ordbøker, undervisningsprogrammer, nettbanker, de nyeste nyhetene osv. Alt dette er ting de fleste, inkludert meg, ser på som den mest normale ting i verden. Hvordan kan man si at dette er en motegreie, noe som bare vil gå over ? Internett var kanskje ikke så utbredt på den tiden som det er i dag, men man burde da virkelig ha forstått potensialet allerede da Internett kom.

Jeg er ganske så sikker på at aktørene som har lagt seg ut med sine tilbud på nettet har merket at det lønner seg. Aviser får flere lesere , butikk flere kunder osv. Her mener jeg Osvold nok en gang tok grundig feil.

Argumentet med at den private bruken av Internett var marginal, var latterlige og lite gjennomtenkt. Det er en selvfølge at det vart få som hadde Internett i begynnelsen, slik er det jo med alle nye ting som kommer. Det er et fåtall personer som har det og benytter seg av det og senere ser resten av befolkingen nytten de også.

Forfatteren skrev i artikkelen at han ikke skjønte hvordan man kunne lag så mye oppstyr rundt noe som bare en liten del av befolkningen benyttet seg av. Jeg tror grunnen var at de fleste faktisk så mulighetene Internett brakte med seg og ønsket å la folket finne ut av dette.

Så kort oppsummert mener jeg at Leif Osvold hadde et poeng i det med at vi mennesker ønsker å være sosiale, samt at det kan være vanskelig å finne stoff når vi har så enormt mange valgmuligheter. Det andre som kom frem i artikkelen har han blitt nødt til å ta tilbake , som at Internett kun var en motegreie og at et fåtall av befolkningen ville bruke Internett. I dag fortsetter den teknologiske utviklingen som aldri før, og jeg tviler sterkt på at noen tørr å uttale seg så sterkt som Leif Osvold igjen !


-Iris

onsdag 3. mars 2010

Trenger vi en kulere skole ?


bilde //google

Etter å ha lest Kristin Halvorsens uttalelser til Aftenposten angående hvor vidt man bør bruke facebook, twitter ,blogg og andre Internett tjenester på skolen, er jeg positivt overrasket over at politikerne ser nødvendigheten av de sosiale mediene. Sosiale medier er absolutt et bra middel for å få elevene mer interessert og motivert. Ettersom vi er oppvokst med data og Internett og bruker dette aktivt på fritiden, er sosiale medier noe de fleste er trygge på og føler at de kan beherske. Data er dessuten et verktøy som brukes i de fleste yrker nå om dagen, og derfor er det viktig at man kobler dette til skoleoppgaver i tidlig alder.

Jeg synes at lærere er en selvfølge i skolen. Det er personer som er eldre og har mer erfaring enn oss elever og de skal motiverer og hjelpe oss når vi står fast. Jeg tviler sterkt på at noen som helst form for teknologi kan overta denne rollen.

Jeg mener at det er viktig at det er oppmøteplikt på skoler. Da tar man seg som regel litt ekstra i nakken, og velger å heller komme på skolen enn å holde seg hjemme en dag bare fordi man er sliten eller trøtt. Skolen er ikke bare et sted vi skal tilegne oss kunnskap, men også et sted der vi skal sosialisere oss og møte nye mennesker. Det er nok viktig for alle mennesker å møte noen utenom vennegjengen og snakke med litt forskjellige typer mennesker. Vi lærer å samarbeide på tvers av religion, opprinnelse osv, og i yrkeslivet er det som regel viktig å ha evnen til å samarbeide med sine medarbeidere. Derfor er skolen et perfekt sted for å øve seg på nettopp dette!

Det finnes jo også negative side ved å bruke for mye data i skolen. Internett inneholder mange forskjellige sider, spill osv. som kan distrahere elevene og hindre dem i å gjøre arbeidsoppgavene sine.

Siden man bruker Pc på skole/jobb og fritid blir den sammenlagte tiden man bruker foran skjermen lang. For mye databruk kan også føre til belastningsskader eller betennelser i nakke, skuldre, rygg og armer. Dette kommer av de statiske bevegelsene ( altså at man gjør de samme bevegelsene om og om igjen ), feil sittestilling osv. Det er mange mennesker som bruker mye data i yrkessammenheng som allerede sliter med dette.

For å oppsummere min mening i saken om sosiale medier i skolen, mener jeg at det er viktig at vi ikke kun utelukkende bruker data og Internett, men også vanlig tradisjonell undervisning. Dette er fordi at alle mennesker lærer forskjellig ( noen må se, noen må høre , noen må gjøre ) og dersom vi blander undervisningsformene har alle en mulighet til å kunne tilegne seg lærdom. Selv om det i dag virker som om teknologien tar mer om mer overhånd og gir oss nye muligheter, håper jeg personlig at vi ikke erstatter teknologi med alt det menneskelige, men heller lager en god blanding av alle metodene. Jeg mener altså at sosiale medier kan hjelpe oss i skolehverdagen, til en viss grad. Man får med seg det meste som skjer , holder seg oppdatert og lærer seg Internetts mange bruksområder, ikke bare som underholdning , men også som læringsarena.



- Iris